En varm juniuke fikk jeg testet det ut selv. I et elektrisk sukkertøy som kort og godt heter Fiat 500E La Prima by Bocelli Gold Rosé Cabrio. Dette må være verdens første bil designet av en blind sanger!
Da dieselbilene ble gradvis mer populære på 2000- og 2010-tallet, snakket man ikke høyt om at man rattet dieselpurke. Kjørte man ikke bensinbil, som var en standard etablert cirka 100 år i forveien, var man passe ukul, ifølge bilfundamentalistene blant oss.
Så jeg følte meg passe ukul, der jeg i flere år kjørte mine Alfa Romeo GT og 159 Sportwagon med dieselmotor. Hva hadde jeg egentlig å stille opp med mot mine alfistvenner i rød Bertone?
Slik har det på mange måter blitt med de elektrisk drevne bilene også. Man snakker ikke høyt om det.
Det ironiske nå er jo at diesel er mer inne i varmen enn før, muligens fordi det ikke lenger symboliserer det faretruende nye, det som utfordrer det etablerte.
I våre dager står bensin- og dieselbilistene side om side i kommentarfeltene i sosiale medier og fordømmer elbilene, gjerne med Livets Harde Skole som intellektuelt alibi.
Jeg var selv en forsmådd fossilbilist som ergret meg over at elbilene fikk snike i bussfilen, men heldigvis går verden videre. (Akkurat som da LP'en ble bytta ut med CD'en, som igjen ble bytta ut med kjøp av musikkfiler over nett og deretter strømmetjenestene.)
For da elbilene ble mer spiselige designmessig, tenkte jeg at tiden var inne, og jeg ble elbilist for to og et halvt år siden.
Frem til 2020 var det, ihvertfall i mine øyne, få eller ingen elbiler med fin design. Men nå finnes det en håndfull slike, deriblant Fiat 500E.
Rigoletto: La donna è mobile
Min første elbil ble en Mazda MX-30. Den var billig i innkjøp og hadde en snute med fin design, selvmordsdører for passasjerene i baksetet og et pent interiør med innslag av kork for å hedre sin egen historie.
Ja, for du visste vel at Mazda var en respektabel korkprodusent i hine hårde dager?
Deretter har det blitt flere Polestar 2 på meg, en sportslig Volvo-halvbror med rette og rene designlinjer som motpol til Teslas runde former. I dag kjører jeg Polestar 2 Performance til hverdags, mens min Alfa Romeo Giulietta Quadrifoglio med 235-hesters TBi-motor og røde skinnseter er blitt en typisk nummer 2-bil, en godbil jeg tar frem når sola skinner, men som ellers står mye i ro.
Én av grunnene til det er jo at elbilen (eller «polarstjernebilen» som den heter ifølge min datter) har vist seg å være en fordømt god hverdagsbil. Krefter i overflod (476 hk), konstant firehjulstrekk, store Brembo-bremser, 20-toms smidde felger, justerbart understell og setebelter i fargen «svensk gull», samtidig som den har hengerfeste, stor bakluke, et dypt bagasjerom og alltid stiller med oppvarmet kupé og ratt vinterstid.
Så hvordan blir mitt møte med den lille Fiaten i konkurranse med sistnevnte?
La bohème: Che gelida manina
Mange vil si at italienerne er lovlig sent ute med sin første «ekte» elbil, men skuer man mot andre legendariske folkebiler som Citroën 2CV og Volkswagen Beetle, er det vel heller motsatt. Italienerne kan faktisk sies å være tidlig ute.
Hverken franskmennene eller tyskerne har ennå elektrifisert sine folkelige ikonbiler fra samme tidsperiode.
Riktignok fås også ikonet Mini som elbil, men den har kort rekkevidde og er «bare» en fossibil som er blitt konvertert til elbil, akkurat som forrige generasjon Fiat 500 Electric.
Da tenker jeg på den som ble bygget i Mexico for å tilfredsstille amerikanske myndigheters krav, og for å rettferdiggjøre salg av Chrysler og andre FCA-produkter med fossile utslipp. Den var aldri ment for andre markeder.
La traviata: O mio rimorso!
Den bilen vi tester her, derimot, er helhjertet konstruert som elbil fra bunnen av, akkurat som en hvilken som helst Tesla og BMW i3. Den er hverken produsert i Mexico eller Polen, men i Torino i hjertet av det nordvestlige Italia. Så dette er et seriøst produkt utviklet av italienerne, og når selveste Andrea Bocelli er med på notene og setter sitt navn på sukkertøyet, må det jo bli bra!
Eller?
Om du ikke har gjennomskuet det så langt, er alle deloverskriftene fra Bocellis rike operasangkatalog. For å hedre mannen med den varme stemmen. Mannen som fremførte skjønn sang i Museo Storico Alfa Romeos lokaler da Giulia ble avduket 24. juni 2015 og som har satt navnet sitt på denne snertne, takløse Fiaten.
Fedora: Amor ti vieta
La oss ta de harde fakta først. Bilen er nesten 1 meter kortere enn polarstjernebilen, og den er omlag 770 kilo lettere. Dét er en stor forskjell! Over trekvart tonn lavere vekt er selvfølgelig gunstig.
Selv om den er mykere satt opp enn svensk-kineseren og tilbyr langt mer komfort, klamrer den seg godt til svingete vei med sine 205/45-dekk på 17-toms felg.
Bagasjerommet er tilsvarende mindre. 185 liter er ikke mye, men du kan slå ned ett eller begge bakseter og få inntil 550 liter med deg.
Det finnes selvfølgelig ingen lagringsplass under panseret, og det finnes ingen mulighet for hengerfeste eller lignende, men hvem bryr seg!? Dette er en bil som er konstruert for at romantikken skal blomstre i forsetene, slik at baksetene kan gi deg et plassproblem om ni måneder.
Madama Butterfly: Addio, fiorito asil
Med på kjøpet får du en mer eller mindre problemfri bil. Her er det ingen registerreim som skal byttes, for å si det slik, og du kan regne med et sorgløst bilist-liv i mange år.
Mine erfaringer med elbil er at de i stor grad er vedlikeholdsfrie, for å sette det på spissen. Du må fortsatt bytte bremser og passe på at hjulopphenget er i orden, men ellers er det gjerne fint lite å bekymre seg over.
Får du problemer, er det gjerne problemer knyttet til programvare, omtrent som en datamaskin. Tar du en omstart, kan det løse seg av seg selv.
Her har polarstjernebilen hatt sine små utfordringer, men jeg vil tro at Fiaten er langt mer habil og stabil fordi den ikke vektlegger apper, spill og lignende unødvendigheter.
Pagliacci: Un tal gioco, credetemi
Du kjøper ikke nye Fiat 500E for å være raskest ut av lyskrysset eller lengst fremme teknologisk, slik kanskje den typiske Tesla Model S-kunden pleide å være.
Du kjøper den fordi du vil ha et stilig elektrisk transportsukkertøy som gir deg noe tilbake på det følelsesmessige feltet. For livene våre handler vel i bunn og grunn om å skape og gjenskape lykke?
I løpet av den uken jeg disponerte bilen opplevde jeg bare ett problem: Musikkanlegget kan skru seg på når du plugger i ladekabelen sent på kvelden eller låser opp bagasjerommet for å hente ut tomme jordbærkurver.
Så pass på at naboene dine har sansen for Bocellis operakunst.
Tosca: E lucevan le stelle
En annen erfaring jeg gjorde meg er at når solen står høyt på himmelen og meteorologene har meldt 30 varmegrader og null vind, så kan en takløs vogn faktisk bli i varmeste laget.
Dessuten kreves det mørkere solbriller enn jeg hadde for hånden, for solstrålene treffer deg over frontruten og gjennom taket som ikke er der, og solskjermingen er totalt fraværende.
Dette er jo nærmest aldri et problem i Norge, for å si det slik, men akkurat denne uken i midten av juni var det varmt på Østlandet.
Jeg vil heller si at det tydeliggjør at en cabriolet faktisk kan ha mer for seg i kalde Norge enn syd i Italia. En cabriolet er helt topp å kjøre fra april til oktober i Norge, så lenge du bruker skjerf, hodeplagg og varmeapparat.
Cruising i vakker natur eller i livlige bygater på en varm sommerkveld gir deg minner for livet, men på de varmeste dagene klokka 14 kan du føle på at taket bør opp slik at klimaanlegget får gjort jobben sin.
1-0 til Norge over Italia der altså.
Turandot: Nessun dorma
La Prima by Bocelli Cabrio kan også skilte med et anstendig JBL-anlegg på 320 watt, verdig Verdi kan man vel si.
Om du får dette musikkanlegget på rimeligere utgaver er jeg usikker på, så det i seg selv kan være et argument for å kjøpe Andrea Bocelli-utgaven av Fiat 500.
JBL-anlegget har fire lydmodus, velg blant annet mellom musikkstudio og operasal. Med «musikkstudio» på vil det kanskje falle seg naturlig for Bocelli å gjøre siste finpussen på neste studioalbum i en slik 500?
Bocelli-cabben har også lyse skinnseter. De er økologiske og kommer standard i alle La Prima-utgaver, enten du velger deg en bil med eller uten Bocellis signatur, og enten du velger deg en Fiat 500 med eller uten tak, med to eller tre dører – eller tre eller fire dører hvis du inkluderer bakluken.
3+1 varianten av Fiat 500 har nemlig en ekstra dør på avstigningssiden, slik at barna dine (hvis de er passe små) kan stige ut av bilen på en trygg måte og smelle igjen døren før de labber av gårde med skolesekken på ryggen. Denne varianten fås kun med fast tak.
Så ville jeg selv ha valgt meg en Fiat 500E Cabrio?
Roméo et Juliette: L'amour! L'amour! – Ah! Lève-toi, soleil!
Jeg tror faktisk ikke det, men en stormende sommerforelskelse med Monica fra Mjøndalen eller Silje fra Skarnes kunne ha fått meg på bedre tanker.
For det er få, om ingen biler som appellerer så mye til Romantikken som en Fiat 500 uten tak. Så er du forelsket nå, vet du hva du må gjøre for å opprettholde tilstanden når høsten kommer.
Derimot kunne jeg ha kjøpt meg en todørs variant med soltak, og det finnes også en Abarth-variant med større elmotor. Men 118 hk er mer enn nok og får den lille sjarmbomben til å skyte fart fra nullmerket til 50 km/t på bare 3.1 sekund.
Å kjøre en stillegående elbil fra Torino uten tak kan sammenlignes med seilbåt på sjøen. Det er kanskje ikke raskest eller tøffest, men det gir deg noe annet.
Ikke minst føles det som du lever på ekte, og både lydene og duftene fra omgivelsene får større oppmerksomhet, fordi du plutselig innser at du bare er en bitteliten, men viktig parantes i et uendelig stort univers.
Bocelli har skjønt det for lenge siden.
